Haaland-Matlary og Paven.

        Hanne Haaland-Matlary har vært pavens rådgiver siden 1999, forteller Aftenposten oss i dag. ”Teologisk har han bidratt enormt mye. Han var så nøyaktig, så skikkelig. Og ikke minst er han dønn ærlig, hele tiden” – forteller Matlary oss i følge den samme artikkelen. Men denne dønne ærligheten, burde ikke den vært nok til å frigi de tusener av dokumenter som ligger i Vatikanet? De som beskriver aktivitetene til den største barnevoldtekstorganisasjonen historien har sett? Det var daværende Kardinal Ratzinger – den nå snart abdiserte x-pave Benedict – som hadde som oppgave å forvalte denne kunnskapen. Han fikk oppgaven av den forrige versjonen av menneskelig perfeksjon, Guds forrige stedfortreder på jord; Pave Johannes Paul II. En annen mann som visste å verne om sine favoritter. Dette var i tiden da Herr Ratzinger satt som prefekt for Troskongregasjonen – det som tidligere gikk under navnet Inkvisisjonen. Verdt å merke seg – som en positiv kommentar til menneskelig fremskritt – er at den Katolske Kirke ikke lenger kan utføre sitt barbari åpenlyst, som under inkvisisjonens tid. Grunnet århunderer med kritikk fra verdslige krefter, modernitet og vitenskap, må nå syndene skjules. Og dette har Matlarys tidligere mottaker av råd gjort på en meget effektiv måte. Han hadde denne oppgaven mens du var hans rådgiver, Matlary. Plaget det deg? Eller visste du ikke om det? Merk forresten også at den dagen den Katolske kirken etter press fra kritikere begynner å ta til orde for å bruke kondomer for å redde liv, så kommer den utvilsomt til å ta dette til inntekt for sin egen fortreffelighet og modernitet. “Se hvordan vi leder an i kampen for de trengende”.

          Hva sa du til ham, Matlary, da paven gjentok sine ødeleggende kommentarer om kondombruk i områder herjet av AIDS? Sa du som sant var, at hans dogmatiske oppfattelser av virkeligheten, hans tolkning av verden og menneskets plass i den, forankret som den er i en moralisme som kommer fra bronsealderen, drepte folk hver dag? Sa du det rett ut? Eller packet du det inn i ærbødighet? Kanskje dere ikke snakket om det i det hele tatt. I så fall; hvorfor ikke? Hva kan, i møte med denne mannen, på noen måte stoppe et menneske fra å skrike disse tingene ut i hans nærvær? Å kreve endringer og anger? Hva kan være viktigere? Hva kan ta presedens i en slik samtale?

Grunnen til at jeg “går etter” Matlary her, og ikke Paven selv, er denne; uten hengivenheten til millioner av mennesker ville ikke denne organisasjonen hatt noen makt. Uten beskyttelsen til seriøse tenkere og underdanige kirkegjengere ville ikke Ratzinger kunnet lære oss opp om moral. Han kunne ikke, med sin bronsealdermoral i sekken, fortalt folk at kondomer er verre enn AIDS, og på så vis hjulpet denne dødelige sykdommen å spre seg. Guttene hans kunne ikke voldtatt uten følger i årtier. Det er dere som har gitt dem denne makten og som enda forsyner dem med en tynn vegg av forsvar. De kunne ikke gjort det uten dere.

En annen grunn er at det er her, i den katolske kirken, at vi har fått bevisene. Jeg er sikker på at andre kirkesamfunn og trosretninger, inkludert Islam, har lignende avsløringer liggende i sin fremtid. Det følger med en ubegrunnet autoritetsordning at folk på toppen kan gjøre som de vil. Men jeg har vanskelig for å se for meg at noe islamsk land skal gå sine hellige menn etter i sømmene på en god del år enda.

For å ytterligere illustrere hvorfor det er de som følger kirkefedrene jeg prøver å stille til veggs; jeg vil nå komme med en horrible påstand. Irland, for å ta et tilfeldig land blant de mange som er blitt rammet av katolsk nestekjærlighet, er et land hvor prester har tatt for seg av forsvarsløse i årtier. Ikke bare voldtekter, men grusomme, voldelige overgrep har foregått i lang tid. Dette er ille. Men det som verre er (og her kommer den horrible påstanden); store deler, om ikke majoriteten, av Irlands befolkning var klar over dette! Tusener på tusener av barn har vært gjennom det. Tusener på tusener av vitnemål er hvisket til venner og familiemedlemmer i gråtende stunder i stille hjørner. Hundrevis av fedre og mødre har skønt det. Tusener har vært aktivt med på å skjule det. Politimenn, politikere, prester. For Guds skyld; jeg visste om det da jeg var 12, og jeg hadde ingen spesiell interesse av hverken Irland eller den katolske kirken. Men de stoppet det ikke. De skrek ikke opp om det. De krevde ikke undersøkelser og rettferdighet for sine små. De fortsatte å sende barna sine inn i kirkene! De fortsatte å vise sin ærbødighet til disse forferdelige slangene og voldsmennene. De latet som ingenting, og så ble hele landet “forskrekket” da det endelig ble bevist. Dette er den største forbrytelsen., Og det er for meg uforståelig

Hva er det som kan få folk til å gjøre slikt? Du, Matlary, er en seriøs og fornuftig tenker. Du har vært rådgiver for en av disse, unnskyld uttrykket, slangene. Du må kunne gi meg et fornuftig svar. Når, for en troende katolikk, slutter et menneske å måtte forholde seg til normal moral? Når, for en troende katolikk, blir han uangripelig? Når blir det forbudt å kritisere ham? Er det den dagen han går ut av teologi-studiene? Den dagen han trår inn i presterollen? Eller er det noe medfødt guddommelig ved ham? Noe som gjør at en mor og en far – ja, hele samfunn – er villige til å ofre sine barn på kåthetens og autoritetens alter så lenge mannen selv kan påstå at han er nærmere Gud enn vanlige dødelige? Hva er det den kollektive fornektelsen egentlig går ut på? Om man ikke moralsk dømmer dette forferdelige mennesket og organisasjonen han representerer nord og ned; hva er grunnen? For løftet om en ikke-eksisterende himmel kan da ikke være verdt denne prisen! Eller er det enklere? Blir man blendet av lyset, av Peterskirkens enorme verdighet, av rikdommen og ritualene? Jeg har sett Duomoen i Milano, så jeg kan forstå hvordan det kan skje. Men du må gi meg noe mer her, Hanne. Noe som unnskylder en slik ufattelig unnfallenhet. Et eller annet som gjør at jeg forstår.