På englevinger inn i narsissismen.

På englevinger inn i narsissismen.

…en rant for å lette trykket før helgen kommer.

Vår prinsesse har funnet opp sine egne engler tilpasset hennes egne ønsker. De er ikke lenger Herrens sendebud, med et himmelsk mandat til å bryte inn i vår hverdag med Guds evige budskap, måtte det være positivt eller negativt. De er nå blitt personlige skytsengler, sendt fra himmelen for å ytterligere hjelpe den smilende, vestlige middel- og overklasse med å finne seg til rette i sine akk så vanskelige og stressende liv. Denne spesifikke typen engel, som tydeligvis bare kommer til dem som kaller dem ned på den rette måten, har sikkert kastet et lite blikk rundt på kula vår for å finne ut hvor de bør lande og hvem de bør bruke tiden sin på. I Kongo eller Uganda, herjet av borgerkrig og av folk med sine egne himmelske kall (Les: massemorderne i Lords Resistance Army)?  I Syria, for å gi noen nyttige tips til demokratibevegelsen om hvordan de skal unngå å få sine barn drept? Afghanistan kanskje, i det landet i verden hvor det er verst å være kvinne i dag, for å avhjelpe Marthas medsøstre i sin fortvilelse over misbruk og tvang? Nei da. Et sted mellom The Broker og Aker Brygge, der nøden er som størst. Der trengs åndelig veiledning og himmelsk støtte, må vite. Hvordan skal jeg mest fornuftig bruke tiden min? Hvilken kaffe skal jeg velge i dag? Og hjelp meg å finne mobilen min, er du snill. Hvordan skal jeg elske meg selv enda mer?

Så hva er egentlig problemet her? Hvorfor kan ikke folk få ha troen sin hvis det hjelper dem, og hvorfor bruke tid på å skrive om det hvis det er så tåpelig? Det er to problemer som opptar meg. Det ene er narsissismen som ofte følger disse tankene. Selvsentreringen. Selvforherligelsen. Hyperindividualismen, som også kommer ut av økonomiske dreininger i samfunnet vårt.  Dette er en negativ kraft i et samfunn hvor fellesskapsfølelsen er i ferd med å forsvinne. Moralen som ofte følger med denne typen tro er heller ikke noe å skryte av. Har du det bra, er det fordi du selv er et herlig menneske. Har du det dårlig er det din egen tenkemåte som har brakt deg dit. Med andre ord; det er ikke hvor og når du tilfeldigvis er født, men din egen fortjeneste. I filmen The Secret, et audiovisuelt hjelpemiddel til boken med samme navn, vises noen fattige mennesker i Asia som vasker sine rufsete klær i grøftekanten. Er budskapet at verden er urettferdig, at den nyliberale økonomiske tanken har gått ut over mange fattige eller at man skal bruke litt tid og krefter på å endre situasjonen? Nei igjen. Det er disse menneskene selv som ikke tenker på klær på rette måten. Hadde de gjort det ville nemlig Armani- og DKNY-energiene i universet sendt dem de riktige klærne ved hjelp av The Law Of Attraction, ideen om at universets krefter svarer på tankene du sender ut. Ifølge forfatteren av boken de samme kreftene som sendte tsunamien over det indiske hav fordi menneskene der nede «sendte ut tsunami-vibrasjoner». Dette er de samme kreftene som ikke hørte alle de 22.000 barna under 5 år som i går døde av matmangel fordi de ikke tenkte på mat på riktig måte. Kanskje det er på bølger av disse energiene at prinsessens engler bærer henne og hennes samarbeidspartner ut i tåkeheimen; sammen på vei ut i en form for elsk-deg-selv-til-døde pakt? Man kan ikke elske seg selv før man elsker andre, er det ikke det man sier så ofte? Vil det si at mennesker med dårlig selvfølelse ikke er i stand til å elske andre? For et forferdelig utsagn! Hvorfor da bruke tid på andre enn deg selv? Mitt forslag er: Elsk deg selv litt mindre, elsk andre litt mer. Jeg har møtt mange mennesker de siste årene som jevnlig risikerer sine liv for andre, men det er ingen av dem som omgir seg med den glorien av selvtilfredshet som denne gjengen jevnlig ikler seg.

 Det andre problemet er respekten for det verden faktisk forteller oss. Hvis jeg skal tro på Marthas engler, hvorfor skal jeg ikke tro at verden går under i 2012? Hvorfor skal jeg ikke tro på at SAS og Norwegian sprer gift på oss, såkalte chemtrails? Hvorfor ikke på Zions Vises Protokoller og at jødene styrer verden gjennom frimurerlosjen? Hvorfor ikke på Eurabia-tesen? Hvorfor ikke at HAARP-anlegget i Norge-Norge lager jordskjelv rundt i verden? Og hvorfor skal jeg ikke respektere sannhetsgehalten i troen til pastorene i Sverige som nettopp er arrestert for å torturere onde ånder ut av en 15 år gammel jente? Ja, men det er jo negative ting, vil du kanskje si. Marthas engler er jo harmløse. Men det er ikke poenget. Alle disse tingene reflekterer folks egen sannheter, og hvis man skal respektere sannhetsgehalten i det ene, hvorfor ikke idet andre? Er det hvorvidt noe er positivt eller ikke som bestemmer om det er sant? Er da ting som er litt positive litt sant, og omvendt? Det skjuler seg mye i troens tåke. Noe av det positivt, men mye av det negativt og direkte farlig. Og Marthas engleeventyr er dessverre med på å legitimere en synkende respekt for empiri og fornuft.

Hvis det er mening med livet man er ute etter med denne søkingen, tanken om at det er noe større enn en selv der ute, så har jeg et forslag. For verden er større enn en selv, og den inneholder mye som trenger et skippertak. Ta en tur ned til Pro senteret og hjelp til. Eller på et krisesenter for kvinner. Eller bruk litt tid på barna på at asylmottak. Kanskje det ville gi litt mening å bidra på den måten, i stedet for å bruke tiden sin på å møte andre griseheldige mennesker i det FN beskriver som et av verdens beste samfunn for å meditere i fjærregnet på en blomstereng? Kall meg gjerne trangsynt, men jeg tror folk i vanskelige situasjoner vil merke mer til at du faktisk bruker tid på dem enn at du sender dem varme engletanker. Det er helt klart mer krevende enn å gjemme seg i en boble hvor kosmos synes at du som person er viktig nok til å gi deg dine egne engler, men jeg kan nesten love deg at det vil gi deg mer mening enn en time med Marthas fiktive samtalepartnere.

Sånn. Puh. Det var godt å få ut. GOD HELG J .