Fantastisk Amerikansk politikk!

Som vanlig er overmoralske, religiøse, eldre menn totalt besatt av sex. Særlig den sexen de ikke har selv. Det kommer med de gamle bøkene, tror jeg. De går hormonsprengte tenåringer en høy gang i sin nesegruse interesse i folks nedre organer og soveromsvaner. Her er noen fantastiske spørsmål til Republikanske politikere:

Bittelittegrann bakgrunn først. Valgkampen i USA har i disse dager gått inn i en hjernenedbrytende fase av «verdispørsmål», først og fremst rettet mot kvinners rett til reproduktiv helsestell. Prevensjon blir fremstilt som syndefullt og ukristent som man er et ludder hvis man bruker, og i mange delstater i USA blir det nå innført lover som sier at før en abort (lovlig i USA etter Roe vs. Wade), må en kvinne gjennomgå interne vaginale ultralydundersøkelser og bli forevist bilder av resultatet før abort gjennomføres. I visse tilfeller skal også eventuell hjertelyd spilles av. Dette selv om undersøkelsen er medisinsk unødvendig. Skjermen som viser bildene skal plasseres i øyehøyde, men kvinnen kan, om hun så ønsker, lukke øynene under undersøkelsen. Det er jo tross alt frihetens land, må vite. President wannabe Rick Santorum har også fortalt sine potensielle velgere at sex er for reproduksjon, og kun det. Dette faller inn med H. L. Mencken`s uttalelse om at den grunnleggende beskrivelsen av puritanisme er den «altoverskyggende frykten for at noen, ett eller annet sted, har det gøy». Selv om disse folkene lever i 1850-årene har de Facebook-sider. Her er noen spørsmål stilt til disse sullikene på sidene deres:

Guvernør Brownback, har du en kryssordbok til meg som jeg kan bruke mellom graviditetene mine? Jeg kan nemlig ikke gå så mye rundt nå som jeg har en Aspirin mellom knærne (Guvernør Brownback`s forslag til prevensjon. Sånn gjorde de det nemlig i gamle dager).

Guvernør, jeg er for tiden 4 år over min overgangsperiode. Hva er den beste måten for min mann å få sex fra nå av, ettersom sex med meg nå er meningsløst? Og han er jo fremdeles full av millioner av barn som ikke bør gå til spille.

Til Guvernør Bob McDonald: Hei, Bob. Jeg mailer bare for å fortelle deg hva som foregår, ettersom du er så interessert i mine nedre deler om dagen. Jeg er nå i dag to av min menstruasjon, så jeg må snart melde at et egg har mistet sin rett til å oppnå liv, og det er jo fælt. Er det et skjema jeg må fylle ut for det, eller et nummer jeg skal ringe?

Guvernør Brownback, moren min har nådd overgangsalderen. Skal jeg låse henne nede i kjelleren synes du? Jeg vil jo ikke at yngre kvinner skal bli smittet av hennes ikke-barne-lagende livsstil.

Guvernør, hvorfor er det bare kvinners egg du er så interessert i? Hvorfor er det sånn at menns sperm er smarte nok til å svømme riktig, men du vil ikke jobbe for å redde dem? Jeg er sikker på at mennene her i staten har massakrert tusener av dem!

Legen min har nettopp diagnostisert meg som hysterisk. Er det en maskin jeg kan kjøpe for dette, eller skal jeg bare be til det blir borte?

Til Guvernør Tom Corbett: Jeg er så heldig som har en guvernør som er villig til å overta ansvar for mine personlige helsespørsmål! Ikke alle kvinner er så heldige.

Guvernør Brownback, Jeg trenger å stille deg et spørsmål til; tror du det er det sant at 100% av graviditetene her i Kansas involverer menn? I så fall, har du et forslag til hvordan vi kan ta oss av dem som problem? Takk for din ekspertise.

Søsteren min ble gravid, men har ikke hatt sex. Kan det ha kommet gjennom en Jacuzzi som ikke var renset skikkelig? Vi vet jo hvor sleipe disse liberale er.

Sad hypocrisy from Sirleaf Johnson

I want my rights, but I reserve the right to deny those rights to others when I get them. Freedom yes; but for me, not for those other people.

                We have just seen an unapologetic President Johnson Sirleaf (one of my long time personal heroes, by the way) alongside a writhing and uncomfortable Tony Blair, talking about laws on the African continent that criminalizes being born gay. Johnson defiantly reserving certain rights and freedoms for herself and those of the same sexual persuasion as her, Blair sneakily avoiding the subject all together. He disappointed just as much, having a history of support for gay rights. Surprisingly enough. After all, the man belongs to a church that thinks condoms is a far greater threat to humanity than AIDS. Link to video: http://www.youtube.com/watch?v=Ut5V-HN2GGk

Homosexuality is not a victimless crime, because it is not a crime. It is also victimless. That’s why it shouldn`t be considered a crime. You really need religion to see a problem with it. You need something written in the Bronze Age to steer your morals, and you need a non-existent God that the “sin” can be done against. Because no person actually suffers from other people being gay. We saw a microcosm example of this in the United States not so long ago. Proposition 8 was put in in California to eliminate gay people’s right to get married, and it was supported 52,3 against 47.7 by voters. Those groups organizing and fundraising for this proposition were overwhelmingly religious, especially Catholic and Mormon (with Jewish religious societies being a positive exception). Another sad fact is that the group that was most in favor of the proposition, is exactly the group that has had to fight hardest for its own rights in that country: African Americans. As a group, they voted 70% for denying rights to another group, far more than any other demographic.

President Johnson, you need to step up to the plate on this one. In these days, people are being burned and beaten to death on streets in Africa for this bogus crime (if you look hard enough, you will find the videos, but I suggest you don`t). In Iraq we have seen a wave of attacks and murders on so called emos; more or less people who like to dress fashionably. That must surely be worth a death sentence, right? In the US, we see an openly homophobic presidential candidate wannabe in Rick Santorum. At least until he is revealed as gay, as happens to so many of his homophobic friends over there. Most of this, in all instances, is driven by religious zealotry. By the way; if God exists, I think he can handle some gayness in this world. The guy created billions of galaxies and millions of species, I fail to see how he could be so preoccupied with this issue that his feelings would be hurt be it. And President Johnson, you are not helping the situation. I heard you say that you like yourself just the way you are, but apparently you don`t. If you did, why criminalize some of yourself for what they/you are?

So if you don`t want to have sex with gay people, don`t. But you see, you won`t “catch the gay” by walking down the street. Neither will your children. It is not a transmittable disease. And there will be no “teaching the gay lifestyle” in schools, turning young boys into small Elton Johns. This is shameful demagogy and bias, and it needs to be stopped. Oh, and do me a favor. Google the word Santorum (as in Rick).

Espen Goffeng

Om å leve i en boks

Jeg satt i fengsel i Israel i noen dager sommeren 2010. Der hadde jeg en kort men frustrerende samtale med en fangevokter. Dette innlegget er fra min bok om dette, Dødelig Farvann, og er en kommentar til David Grossman`s kronikk i Aftenposten i dag. Det er en kommentar om å leve i et ugjennomtrengelig system av overbevisninger.

Kronikken finnes her: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/For-de-blir-dove-pa-begge-orene-6787139.html

På min egen avdeling er jeg den eneste med vestlig utseende, og vokterne lurer på hva i all verden jeg da gjør her. En av dem setter seg ved bordet vårt og ber meg om en prat.

«Hvorfor er du her? Hvorfor gjør du dette? Er du muslim?» spør han. Jeg svarer at det er jeg ikke.

Vokteren får et mistenksomt uttrykk i ansiktet. «Men hvorfor gjør du dette da?»

«Du vet jo hvorfor vi gjør det,» forsøker jeg. «Du må da vite hva dere gjorde under Gazakrigen, hvordan dere avsluttet krigen deres i Libanon, hvordan pales­tinerne i Gaza har det? Du vet jo egentlig hvorfor?»

Han svarer med et skuldertrekk og den vanlige replikken om at Israel har rett til å forsvare seg. Jeg trekker frem de enorme forskjellene i dødstall og øde­leggelser på palestinsk og israelsk side.

«350 barn ble drept under Gazakrigen. Forventer dere ikke at folk gjør motstand etter noe sånt?» spør jeg.

Et nytt skuldertrekk. «Jeg tror ikke på deg.»

«Så hvorfor tror du egentlig vi gjør det vi gjør?»

«Fordi vi er jøder.»

Samtalen dreies inn på jødeutryddelsene under krigen, og jeg må jobbe for å overbevise ham om at jeg i det hele tatt har hørt om dem. Jeg forteller om intervjuer jeg har sett med norske jøder som overlevde leirene, om at jeg som liten lå våken om nettene og tenkte på jødiske barn som ble satt i hundebur i konsentrasjonsleire i Polen for å bli drept.

Vokteren lar seg ikke overbevise. Hadde jeg visst noe om holocaust, eller sho’ah, som det heter på he­braisk, ville jeg ikke mislikt jøder så sterkt, sier han.

«Hør, for folk i Norge spiller det ingen rolle om dere er muslimer, jøder, buddhister, ateister, danske bryg­geriarbeidere eller belgiske kopimaskinselgere. Det er det dere gjør som betyr noe,» kontrer jeg. Men man­nen står på sitt.

«Og så Norge,» sier han, «som virker som et så flott land. Jeg kjenner folk som har bodd der, og kunne tenkt meg å flytte dit selv.»

«Men så gjør det, da!»

«Tror du det er noe lurt?»

«Hvorfor skulle ikke det være lurt?»

«Jeg er jo jøde.»

«Men ingen bryr seg vel om det!» Samtalen gjør meg sliten og oppgitt. Heldigvis blir vi avbrutt av en av de andre vokterne.

----------------------

Jeg sitter altså og mislykkes i å få mannen til å tro på meg når jeg sier at jeg er klar over hva Holocaust var og hvordan det foregikk. Absurd!

Kritikk og ukritikk om KONY 2012

KONY 2012-prosjektet har virkelig tatt av på veldig kort tid. I den anledning dukker det opp mye kritikk av prosjektet. Noe vel begrunnet og tankefullt. Mye av det er imidlertid instinktive og småsure oppgulp fra meget velbrukte sofakroker som kan passe under rubrikken ”det er enkelt å aldri gjøre noe feil; bare aldri gå ut av døra”. En entusiasme for å knuse entusiasme i den hensikt å fremstå som verdensvant, blassert og realistisk. Dette er jeg selv blitt utsatt for, så det irriterer meg nok til å kaste bort litt tid på å skrive om det.

På økonomien kommer det kritikk som sier at disse menneskene i Invisible Children (IC) beriker seg selv fordi de faktisk tar ut lønn. Dette kravet om å jobbe gratis hvis man jobber med humanitære spørsmål kommer som oftest fra folk som aldri har jobbet med noe humanitært selv. Nå er det altså sånn at hvis du bruker all din tid på en aksjon, så er du nesten nødt til å få penger derfra. Hvis ikke må vi kreve det samme av alle som jobber med humanitære problemer, må vi ikke? Som Redd Barna eller Norsk Folkehjelp. De ansatte der får jo også penger for å jobbe med slike ting, ikke sant? Vil det si at de bare gjør det for å berike seg selv? Nei. Skal vi kreve av andre yrkesgrupper at de jobber graits? Nei. Under her ligger at mange ofte bruker slike argumenter for å slippe å bidra. Vi har hørt det før; hvorfor gidde å gi, det funker jo ikke allikevel eller det havner bare i lomma på noen. Hadde det vært millioner de tok skulle jeg forstått det, men det er det altså langt fra. Og det finnes langt behageligere og mindre farlige måter å tjene disse summene på enn å løpe rundt i bushen i Uganda. En gjennomsnitts norsk arbeidsplass, for eksempel. Hvor mange er det som gjør en slik nytte og innsats for pengene de tjener? Det sies også at kun 31% av midlene blir brukt i Uganda, og at dette er feil bruk av midler. Vel, Invisible Children er altså ikke en ren nødhjelpsorganisasjon. De jobber med politisk påvirkning. Dette er to forskjellige måter å jobbe humanitært på. Og i en slik organisasjon er det helt naturlig at mer midler går til lobbyvirksomhet, pressemateriale og konferanse-hopping. Sammenlikningen med mange andre NGO`er blir derfor litt meningsløs. En politisk organisasjon kan i teorien gjøre sin jobb godt uten å sende noe som helst noe som helst sted.

Aktualitet er et mer seriøst bidrag til kritikken. Noen peker på at Kony og LRA som betydelig militær styrke faktisk er beseiret, at de har rømt Uganda og at problemet med bortføringer er veldig mye mindre enn det var da denne videoen ble laget. Og det er for så vidt riktig, men det adresserer ikke nødvendigheten av å få forbrytere av denne typen arrestert (som jo faktisk er det overordnede målet med aksjonen). Det handler ikke bare om å stanse en situasjon som er pågående, men å skape presedens for at ICC og andre internasjonale institusjoner har virkning, selv om noen setter spørsmålstegn ved om ICC har gjort det rette ved å kreve folk som Bashir og Kony utlevert.

Det pekes på at den Ugandiske hæren også har utført (og utfører) handlinger som strider med lov og moral, og at Museveni er en diktator. Og sånt skal man jo ikke kimse av. Men det skal vanskelig gjøres å finne en krigssituasjon hvor noen som helst part er uskyldsrene. Hvis det er et absolutt krav blir resultatet fort at man ikke kan gjøre noen ting noe sted. Nå vet ikke jeg til hvilken grad IC ”støtter” militæret. Det høres jo nesten ut som om de spytter penger inn, noe jeg ser på som veldig lite trolig. Uansett ser jeg ikke at man bør unnlate å kreve arrest for Kony fordi andre i området også gjør gale ting. Og det er selvfølgelig mye mer komplisert enn denne videoen gir inntrykk av. Men ingen tror da vel at man får en full geopolitisk analyse av en verdensdel av en 30 minutter lang engasjementsfilm? Det er heller ingen her som påstår at alle Ugandas problemer vil bli løst ved arrestasjon av Kony. Det er noe kritikerne ofte påstår at aktivistene påstår, uten at de faktisk gjør det. Alt dette er ingen grunn til å ikke rette oppmerksomhet mot problemet og kreve aksjon.

Poenget om at IC støtter militær intervensjon er alvorlig. Det er en lang og vanskelig debatt. Her har vi Irak på den ene siden og Rwanda på den andre, begge feil men på hver sin måte. I tillegg til at de bevæpnede her ofte er barn. Ingen enkle svar på dette. Det jeg vil kommentere om dette spørsmålet er de som mener at en militær innblanding utvilsomt vil eskalere til Amerikansk okkupasjon. Dette er en eventyrland-påstand. Sjansen for at noe vestlig land vil gå inn og okkupere noe som helst område i denne delen av Afrika er absolutt null. Det trenger heller ikke være et enten/eller-spørsmål om KONY 2012 er bra. Det kan være ja med reservasjoner, eller nei med reservasjoner. Svært få ting er svart/hvitt.

I bunn og grunn viser tonen i mye av kritikken at det er mye ren instinktiv nedrakking ute og går fra folk som bruker mye av sin tid på nett på akkurat det, og det er mange som kaster seg over en hver anledning til å unnskylde sin egen inaktivitet på denne måten. Det er så lett å kritisere folk som prøver å oppnå noe vanskelig. Man kan kalle dem naive, kritisere deres handlinger og sette seg godt tilbake og føle seg stor og klok. Og skulle så disse naive bare oppnå litt av sine mål så beviser jo det bare hvor klok og verdensvant og realistisk man har vært. Men bare fokusen som her er blitt rettet bort fra Paradise Hotel og ut i den videre verden er en seier, selv om ikke all informasjonen som er gitt er like utfyllende eller er pinlig nøyaktig.

Det blir sagt at man skal være forsiktig med hva man støtter. Javel, men man skal også være forsiktig med hva man kritiserer. Er det en mulighet for at all denne kritikken, i mine øyne gitt mest på halvdårlig grunnlag, kan stanse en folkeaksjon som krever arrest av en av verdens mest ettersøkte menn? Med støtte i ICC? I så fall bør man få en litt flau smak i munnen der man sitter stor og klok i sofakroken.

Et par eksempler på hva som foregår (eller rettere sagt har foregått). To meget bra, korte dokumentarer fra 2008 og 2007:

http://www.youtube.com/watch?v=YEK8x-lPfvU&feature=relmfu

http://www.youtube.com/watch?v=uYURvl8WXFU&feature=relmfu

Og noen bilder (ikke pene):

http://www.myspace.com/acholinet/photos/6930628#%7B%22ImageId%22%3A6930605%7D

En bøling logrende pressefolk.

Flere som har Lysbakken-saken oppe i halsen nå? Er det bare jeg som har brekningssymptomer? I natt kl. 01:49 tok jeg en liten opptelling på nett. Resultatet er en deprimerende orgie i latskap, raske overskrifter og groupthink.

Ja da, det var feil. Ja, noen må få svi. Norge som nasjon er jo tross alt på vei i grøfta på grunn av dette. Guds straff kommer, demokratiet smuldrer opp, og FN invaderer når som helst for å få oss på fote igjen. Men det bør da finnes visse grenser for en yrkesgruppe som skal ha som oppgave å fortelle det norske folk hva som foregår i verden?

Her er antall Lysbakken-relaterte saker som var på nett i natt:

Dagbladet: 17
NRK: 13
VG: 9
Aftenposten: 8
Nettavisen: 7

54 saker fordelt på 5 aviser, på en og samme tid. Dekningen av saken har antageligvis kostet 30 ganger så mye som det saken selv gjelder. Dette har nå pågått i dagevis, med null ende i sikte. Og denne barnehagen skal vi ha respekt for.

Espen Ottosens krav om sammenligninger.

Espen Ottosens krav om sammenligninger.

Utøya skal gi AP`ere større sympati for Israelske lidelser, mener Espen Ottosen. I tillegg får Israelske lidelser for lite oppmerksomhet i forhold til Palestinske. La oss ta en kjølig titt på noen kjølige tall.

I årene 2005 – 2008, før Israel satte i gang sin «selvforsvarskrig» mot Gaza, var tallene mellom disse to områdene:

Palestinere drept i Gaza: 1.250, hvorav 222 barn.
Israelere drept fra Gaza: 11.

I 2008, månedene opp til «krigen», var antall sivile drepte:

Israel: 5
Gaza: 158

Under selve Cast Lead operasjonen (Desember 2008 – Januar 2009):

Palestinere: ca. 1.400, inkludert ca. 350 barn.
Israelere: 11 til sammen, 4 av disse drept av Israelske soldater. 3 sivile.

Hjem og bygninger: I Israel var det et hus med et hull i veggen i Sderot. Ett. I Gaza lå det igjen 600.000 tonn ruiner.

Infrastruktur: I Gaza ble flere mel-fabrikker, sement-fabrikker, kylling-farmer, vannrenseanlegg, elektriske anlegg og masse annet ødelagt. I Israel: Ingenting.

Det er noen typiske svar på dette fra Israel-siden, ett av hvilke virkelig frastøter meg. Det går omtrent slik: «Ja, men disse tallene betyr ikke så mye, det skal vi ikke henge oss opp i». Det er forbausende hvor ofte jeg er blitt møtt med dennesmått avskyelige påstanden. Vil det si at det ikke betyr så mye hvor mange som ble drept under Holocaust heller? Er det greit for meg å påstå at det sikkert bare var noen ti-talls tusen, og uansett er ikke disse tallene noe vi skal henge oss så mye opp i? Kan du se for deg reaksjonen på en sånn påstand?

I tillegg til denne voldsomme skjevheten i drepte sårede og i ødeleggelse, har vi andre meget viktige aspekter som er vanskelige å kvantifisere. Palestinerne har sine hjemmelagde raketter, som man mer eller mindre er nødt til å bli truffet i hodet av, Israel har flere hundre atomstridshoder og verden 4. mest slagkraftige hær. Palestinerne lever under okkupasjon, Israel er okkupant. Og er det noen som vil kommentere vannsituasjonen for de to partene? Arbeidsledigheten? Helsedekningen? Friheten til bevegelse? 9000 Palestinske fanger kontra 1 Israelsk over en lang periode? I tillegg til alt dette kommer de dagligdagse, ikke-nyhetsverdige historiene om mennesker som dør p.g.a. av at de ikke kommer seg gjennom sperringer på vei til sykehus og lignende tilfeller.

Er det noen som virkelig mener at et Palestinsk dødsfall får mer oppmerksomhet enn et Israelsk? 

Som avslutning må jeg også si at en bok med tittelen «Ett nytt Holocaust» klinger ekstremt dårlig. Er det virkelig, som tittelen tilsier, en påstand om at det er en ny jødeutryddelse under oppseiling? En repetisjon av den første basert på Palestinsk vold? Nå mener jeg de pro-Israelske kreftene i det norske samfunn skal passe seg så de ikke drar det virkelige Holocaust totalt ned i gjørmen. Maken til offerdyrking og misbruk av historie skal man lete lenge etter.

 Espen Goffeng

På englevinger inn i narsissismen.

På englevinger inn i narsissismen.

…en rant for å lette trykket før helgen kommer.

Vår prinsesse har funnet opp sine egne engler tilpasset hennes egne ønsker. De er ikke lenger Herrens sendebud, med et himmelsk mandat til å bryte inn i vår hverdag med Guds evige budskap, måtte det være positivt eller negativt. De er nå blitt personlige skytsengler, sendt fra himmelen for å ytterligere hjelpe den smilende, vestlige middel- og overklasse med å finne seg til rette i sine akk så vanskelige og stressende liv. Denne spesifikke typen engel, som tydeligvis bare kommer til dem som kaller dem ned på den rette måten, har sikkert kastet et lite blikk rundt på kula vår for å finne ut hvor de bør lande og hvem de bør bruke tiden sin på. I Kongo eller Uganda, herjet av borgerkrig og av folk med sine egne himmelske kall (Les: massemorderne i Lords Resistance Army)?  I Syria, for å gi noen nyttige tips til demokratibevegelsen om hvordan de skal unngå å få sine barn drept? Afghanistan kanskje, i det landet i verden hvor det er verst å være kvinne i dag, for å avhjelpe Marthas medsøstre i sin fortvilelse over misbruk og tvang? Nei da. Et sted mellom The Broker og Aker Brygge, der nøden er som størst. Der trengs åndelig veiledning og himmelsk støtte, må vite. Hvordan skal jeg mest fornuftig bruke tiden min? Hvilken kaffe skal jeg velge i dag? Og hjelp meg å finne mobilen min, er du snill. Hvordan skal jeg elske meg selv enda mer?

Så hva er egentlig problemet her? Hvorfor kan ikke folk få ha troen sin hvis det hjelper dem, og hvorfor bruke tid på å skrive om det hvis det er så tåpelig? Det er to problemer som opptar meg. Det ene er narsissismen som ofte følger disse tankene. Selvsentreringen. Selvforherligelsen. Hyperindividualismen, som også kommer ut av økonomiske dreininger i samfunnet vårt.  Dette er en negativ kraft i et samfunn hvor fellesskapsfølelsen er i ferd med å forsvinne. Moralen som ofte følger med denne typen tro er heller ikke noe å skryte av. Har du det bra, er det fordi du selv er et herlig menneske. Har du det dårlig er det din egen tenkemåte som har brakt deg dit. Med andre ord; det er ikke hvor og når du tilfeldigvis er født, men din egen fortjeneste. I filmen The Secret, et audiovisuelt hjelpemiddel til boken med samme navn, vises noen fattige mennesker i Asia som vasker sine rufsete klær i grøftekanten. Er budskapet at verden er urettferdig, at den nyliberale økonomiske tanken har gått ut over mange fattige eller at man skal bruke litt tid og krefter på å endre situasjonen? Nei igjen. Det er disse menneskene selv som ikke tenker på klær på rette måten. Hadde de gjort det ville nemlig Armani- og DKNY-energiene i universet sendt dem de riktige klærne ved hjelp av The Law Of Attraction, ideen om at universets krefter svarer på tankene du sender ut. Ifølge forfatteren av boken de samme kreftene som sendte tsunamien over det indiske hav fordi menneskene der nede «sendte ut tsunami-vibrasjoner». Dette er de samme kreftene som ikke hørte alle de 22.000 barna under 5 år som i går døde av matmangel fordi de ikke tenkte på mat på riktig måte. Kanskje det er på bølger av disse energiene at prinsessens engler bærer henne og hennes samarbeidspartner ut i tåkeheimen; sammen på vei ut i en form for elsk-deg-selv-til-døde pakt? Man kan ikke elske seg selv før man elsker andre, er det ikke det man sier så ofte? Vil det si at mennesker med dårlig selvfølelse ikke er i stand til å elske andre? For et forferdelig utsagn! Hvorfor da bruke tid på andre enn deg selv? Mitt forslag er: Elsk deg selv litt mindre, elsk andre litt mer. Jeg har møtt mange mennesker de siste årene som jevnlig risikerer sine liv for andre, men det er ingen av dem som omgir seg med den glorien av selvtilfredshet som denne gjengen jevnlig ikler seg.

 Det andre problemet er respekten for det verden faktisk forteller oss. Hvis jeg skal tro på Marthas engler, hvorfor skal jeg ikke tro at verden går under i 2012? Hvorfor skal jeg ikke tro på at SAS og Norwegian sprer gift på oss, såkalte chemtrails? Hvorfor ikke på Zions Vises Protokoller og at jødene styrer verden gjennom frimurerlosjen? Hvorfor ikke på Eurabia-tesen? Hvorfor ikke at HAARP-anlegget i Norge-Norge lager jordskjelv rundt i verden? Og hvorfor skal jeg ikke respektere sannhetsgehalten i troen til pastorene i Sverige som nettopp er arrestert for å torturere onde ånder ut av en 15 år gammel jente? Ja, men det er jo negative ting, vil du kanskje si. Marthas engler er jo harmløse. Men det er ikke poenget. Alle disse tingene reflekterer folks egen sannheter, og hvis man skal respektere sannhetsgehalten i det ene, hvorfor ikke idet andre? Er det hvorvidt noe er positivt eller ikke som bestemmer om det er sant? Er da ting som er litt positive litt sant, og omvendt? Det skjuler seg mye i troens tåke. Noe av det positivt, men mye av det negativt og direkte farlig. Og Marthas engleeventyr er dessverre med på å legitimere en synkende respekt for empiri og fornuft.

Hvis det er mening med livet man er ute etter med denne søkingen, tanken om at det er noe større enn en selv der ute, så har jeg et forslag. For verden er større enn en selv, og den inneholder mye som trenger et skippertak. Ta en tur ned til Pro senteret og hjelp til. Eller på et krisesenter for kvinner. Eller bruk litt tid på barna på at asylmottak. Kanskje det ville gi litt mening å bidra på den måten, i stedet for å bruke tiden sin på å møte andre griseheldige mennesker i det FN beskriver som et av verdens beste samfunn for å meditere i fjærregnet på en blomstereng? Kall meg gjerne trangsynt, men jeg tror folk i vanskelige situasjoner vil merke mer til at du faktisk bruker tid på dem enn at du sender dem varme engletanker. Det er helt klart mer krevende enn å gjemme seg i en boble hvor kosmos synes at du som person er viktig nok til å gi deg dine egne engler, men jeg kan nesten love deg at det vil gi deg mer mening enn en time med Marthas fiktive samtalepartnere.

Sånn. Puh. Det var godt å få ut. GOD HELG J .

"The habit of expression leads to the search for something to express."

Den amerikanske forfatteren Henry Adams sa: "The habit of expression leads to the search for something to express." Derav denne bloggen.