fredag 18. mai 2012

AP bak verdensomspennende konspirasjon. Eller?


Vi ser at AP i disse dager opprettholder sitt grep om verdens medier ved å faktisk snakke åpenlyst om 22. Juli og dets ofre. De er blant annet på lumsk vis i ferd med å gjennomføre en «rettssak» for slik å holde fokus på hendelsen lenger enn nødvendig mens de suger sympati ut av folket. Vi har hørt fra vel informerte kilder at så mye som 60% av landets pressefolk er blitt truet med både sparken og profesjonell utfrysing fordi de ikke automatisk gjentar hver time de hemmelige memoene som sirkuleres fra de mørke korridorer i AP`s HK. Det samme gjelder alle meningssider og kommentarfelter i landets aviser, hvor alle tilsynelatende kritiske stemmer egentlig er fra AP`s propagandaministeri, hvor man jobber hardt med å legge ut falske meldinger og kronikker for å gi et falskt skinn av ytringsfrihet.  Og nå er selve symbolet på denne manipulasjonen, rosen, genetisk manipulert over generasjoner av evolusjon spesifikt for dette formålet, i ferd med å krype inn i konflikter verden over. Vi finner til og med gamle bildebevis på forberedelser gjort for å teste rosens gjennomslagskraft som en blomst som kan brukes i følelsesladde situasjoner.


Tidlig kommunistisk testkjøring av rosens gjennomslagskraft.
Tipper Torvald var begesistret.
Selvfølgelig stammer prosjektet opprinnelig fra Kina; kommunismens høyborg og treningsfelt for alle AP`ere. Deres fremste ønske er jo en norsk kulturrevolusjon med Jens som Mao. Bli kvitt all gammel kultur og erstatt den med ny, moralsk forkvaklet kunst og propaganda. I Kina mistet rosen litt av sin prestisje da det viste seg at Mao hadde en nevø som kjente en gutt som en gang sa noe negativt om denne blomsten, og den måtte derfor skrapes. Det er imidlertid ikke funnet noen negativ «dekning» av rosen i Stoltenberg-dynastiet, og blomsten sees fremdeles som ren i Norge.

En sammenblanding av rosen og
Islamsk ekstremisme, her i Tunis.
Hvor skal det ende? Vi avventer
rosemalte moskeer i Oslo.
Rosen er mye brukt under den Arabiske våren, og dette er jo naturlig ettersom det er AP`s høyeste ønske og våte politiske drøm å forvandle Norges befolkning til en Koran-studerende mengde maskiner som heller alle sine surt opptjente penger direkte ned i lommene til vel etablerte AP`ere for prompt overføring til kontoer på Cayman-øyene. Som vi alle vet er jo rosen historisk sett et totalt unaturlig uttrykk for følelser og drømmer i den menneskelige opplevelse. Det er derfor åpenbart at AP står bak denne eksplosive veksten av bruken av rosen på globalt nivå, og vi har gravende reportere plassert på AP sine mistenkelige kontakter i rose-forhandlernes skitne underverden.
I det siste, kyniske forsøket på å spre sin merkevare til utlandet kuppet en gruppe undercover-AP`ere en stor demonstrasjon i Sarajevo for kort tid siden. Stoler var satt ut i en gate i Sarajevo for å markere de drepte i deres tidligere konflikt. Og hva ser vi på stolene? Roser! Noen røde og noen hvite, akkurat som i rosemarkeringene her i Norge som AP gjennom sitt nettverk hemmelighetsfullt organiserer fra bak de roserøde tepper. Skamløst! Hva kan gjøres for å stoppe dette misbruket? Det er jo tydelig at rosen her misbrukes på det mest manipulative, politiske vis. Men hvordan skal en utskjelt og forfulgt opposisjon klare å reise seg mot en slik brutal overmakt og ta blomstene tilbake? Her til lands er det jo tukthus, korporlig avstraffelse og risiko for henrettelse hvis man ikke synger den offisielle, AP-styrte sangen. Jeg kjenner mange som er helt sikre på at de er i fengsel akkurat nå for noe de har sagt, uten at vi er istand til å finne bildemateriale på det. Men hvor mange av oss har ikke påpekt at Norge er det nye Nord-Korea, bare for å bli ledd ut av den hjernevaskede, gemene hop som mener vi overdriver bare fordi påstanden vår ikke har noe som helst med virkeligheten å gjøre? Men de skulle bare visst. Snart står Jens på døra med håndjern og løkke og spør etter pengene dine. Og da blir det bare Koranen du har tilgang til i cella. (Og så håper jeg sarkasmen er tydelig nok i denne posten.)
AP er ikke bedre enn at de rekrutterer barn i sitt
kyniske, politiske spill. Hadde denne stakkars jenta
bare visst hva hun bidro til.

mandag 7. mai 2012

Til Mona Levin; Den nye antisemittismen, fra en som stadig blir kalt antisemitt.


Det er noe galt med bildet her. Blir man kalt antisemitt befinner man seg plutselig i en veldig stor sekk av andre som er blitt kalt det samme. Sekken inneholder reelle antisemitter, nynazister, religiøse fanatikere av flere slag, folkemordere og drapsmenn. Kjente og ukjente navn med både store og små historiske forbrytelser bak seg. Sekken inneholder imidlertid også Desmond Tutu, Nelson Mandela, Jimmy Carter, Redd Barna, Norsk Folkehjelp, Amnesty International, Human Rights Watch, Verdens Helseorganisasjon, alt annet som kan krype og gå av internasjonale menneskerettsorganisasjoner, FN`s menneskerettsråd, Obama (av alle ting) + en stor gruppe jødiske intellektuelle, historikere og aktivister samt mange mainstream politikere. Det er rett og slett gått inflasjon i ordet. Ordet i seg selv er i ferd med å miste sin historiske vekt, og det er en tragedie. Her vil jeg påstå at man finner mye av grunnen til at anklager om antisemittiske holdninger og handlinger blir feid under teppet, hvis så er tilfelle. Jeg godtar også påstanden om at det kan ligge en litt kvelende politisk korrekthet bak i noen tilfeller. Men jeg tror, i de tilfellene det måtte skje, at det kommer mer av at folk har hørt denne påstanden brukt på så feil måter over så lang tid at det rett og slett ikke biter lenger. Og som sagt; det er en tragedie. Men jeg håper du også ser, Mona Levin, at begrepet blir utvannet når du selv sier til TV2 at «hatet lyser ut av øynene» til Kåre Willoch som den jødehateren han er når han snakkerom Israelsk politikk (1).

                Jeg beklager også to andre ting, Mona Levin;

a)      Du har ingen særretter her. Ingen har opplevd det samme som de Europeiske jødene opplevde, det er helt riktig. Og det er mange ting som gjør den hendelsen spesiell. Men ingen har heller opplevd det samme som Tutsiene i Rwanda i 1994, Armenerne i 1915, kommunistene/bøndene på Timor, befolkningen i Kambodsja under Røe Khmer, befolkningen i Øst-Pakistan, Hereroene i Namibia eller befolkningen i Darfur. Alle er unike tilfeller. Alle har sine egne dynamikker. Men jeg mener Elie Wiesel har feil når han setter Holocaust utenfor resten av den menneskelige historie. Det er grunnlag for å sammenligne, og det blir litt uggent å rangere dem mot hverandre.

b)      Du får ikke slettet linken til diskusjonene om Israel. Det beviste du selv under debatten på Litteraturhuset i dag. Det er ingen vei utenom, og det er det flere grunner til. Her finner vi et eksempel på hvor vrient ordet er blitt; den Israelske regjeringen krever av Palestinerne at de skal anerkjenne Israel som en jødisk stat. Israel blir, av Israelere, nærmest konsekvent omtalt som den jødiske staten. Men skulle f.eks. jeg, som Palestinaaktivist, bruke begrepet «den jødiske staten» i en debatt, så ville jeg med en gang bli stemplet som antisemitt. Hvis en Palestiner, som blir avkrevet en erklæring om at Israel er en jødisk stat og som har levd hele sitt liv i en flyktningeleir på grunn av Israelsk politikk, finner på å kritisere Israel som en jødisk stat, så er det nærmest et bevis på hans ønske om å sette i gang et nytt Holocaust. I en slik situasjon er det bare ikke mulig å skille de to tingene fra hverandre, selv om jeg så inderlig skulle ønske at det var det.


Og så en ting du kanskje vil finne overraskende fra en fyr i min posisjon; jeg er ikke overrasket hvis det viser seg at økende innvandring fra Midtøsten bringer med seg en viss stigning i antisemittisme til Norge. Jeg har hørt det selv i noen tilfeller. Ikke fra innsiden av aktivistmiljøet, men fra enkeltpersoner utenfor og i en kort periode som vikar i en Osloskole. Jeg holdt for eksempel på å eksplodere da jeg hørte en hjelpelærer forklare en gjeng 4. klassinger ute på gangen hvem som egentlig stod bak 9/11 (Bush, for det meste). Jeg opplever her at det er en salig miks av rettmessig kritikk mot staten Israel, nye og gamle konspirasjoner samt det religiøse aspektet. Men igjen mener jeg at problemet er sterkt overdrevet. Jeg har for eksempel ikke hørt ting av denne typen fra de Palestinerne jeg kjenner eller har snakket med.  Jeg har forøvrig også hørt fra en Pinsevenn at det var jødene som startet 2. verdenskrig, så her er kommer det ting fra forskjellige hold.

En kjapp titt på kommentarfeltene til Jerusalem Post vil for øvrig avsløre nøyaktig lignende holdninger fra mange Israelere, men da rettet mot muslimer, Palestinere eller arabere. «Gas the arabs», står det på en vegg i Hebron, og holdningen er ikke noe mindre stygg når den kommer fra den siden, selv om historikken ikke er den samme. Israel har en del opprydning å gjøre i sin egen befolkning, det merket jeg personlig under min korte periode som fange i landet.  Hvordan hadde forresten verden sett ut uten religion?

Jeg er imidlertid, i likhet med en av kommentatorene på kveldens Litteraturhus-debatt, mer skremt over det voksende konspirasjonsmiljøet. Her er det så mye grums som henger sammen på så mange måter at det er en overveldende oppgave å få oversikt. Og det er helt riktig at det her er mye snakk om jøder. Sammenblandet med Illuminati, Frimurerlosjen, jordskjelvmaskiner, ikke-eksisterende planeter, giftutslipp fra fly og mange andre mer eller mindre komiske men samtidig skremmende ting. Her er jeg redd det ligger opptil flere kruttønner og venter. Ikke bare rettet mot jøder, «kulturmarxistiske landsforrædere» eller andre myndighetspersoner, men mot mange forskjellige mennesker. Ta en titt på Nyhetsspeilet, så kan man få en viss idé om hva det går ut på. Dette problemet krever en dedikert satsing fra skoleverk og media. Ikke med lærere som blir stående som spørsmålstegn når debattene om alle konspirasjonene settes i gang, men fra folk med god innsikt i de forskjellige teoriene. Det trengs for å tilbakevise påstander som settes frem av ungdom som er proppfulle av argumenter etter time på time med dette våset på nett, og som kan sine «beviser» på rams.

Så problemet er, sånn jeg ser det, reelt. Men meget, meget sterkt overdrevet og misbrukt. Og det er Israel-debatten som driver dette overforbruket. Det er ikke til å komme unna at den store sekken med folk som er kalt jødehatere jeg tidligere nevnte er så stor som den er på grunn av debatten om Israel, og der kan bruken av ordet bli rett og slett absurd. Du vet like godt som meg at det er en nærmest instinktiv tendens til å kalle folk som er kritiske til Israel for jødehatere. Jeg har opplevd det så mange ganger at jeg ikke har tall på det. Og det eneste jeg kan si er at det er feil. Men det er dessverre umulig å motbevise når det først er ytret. Jeg kan si som sant er; med unntak av viktigheten i å forstå det historiske bakteppet interesserer deg meg lite hvem som står bak Israelsk politikk. Hele befolkningen i Israel kunne vært utelukkende danske kopimaskinselgere, argentinske eiendomsmeglere, tyske kunstnere, muslimer, kristne, buddhister eller jøder. Det hadde ikke endret min kritikk av politikken som føres. Men det nytter lite å hevde dette. Så Mona, og Monas meningsfeller; slutt å bruke ordet der det ikke hører hjemme. Det ville hjelpe på i kampen mot det reelle problemet, som nå havner i skyggen av Israel-debatten. Hva skjer for eksempel når jeg om noen år tar med meg sønnene mine til Auschwitz og forteller dem om jødehat når de vet at det er noe faren deres stadig blir beskyldt for? Hvordan går jeg da frem for å forklare dem ondskapen i det hele?

  

(1)    http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/-kaare-willoch-er-rasist-og-joedehater-2509336.html