søndag 21. oktober 2012

Hvorfor Palestina? 11 svar.


Vi som jobber med Palestina-saken blir ofte avkrevet svar på hvorfor det er akkurat den saken som opptar oss, og ikke alle andre. Det er jo situasjoner som er verre, blir vi fortalt. Merkelig nok blir vi ofte avkrevet dette svaret av to kategorier personer; de som ikke gjør noen ting med noe som helst, og de som bruker all sin tid på å forsvare Israel men ikke føler at de må gi et svar på det samme spørsmålet. Det er imidlertid et betimelig spørsmål som fortjener svar, og her er mitt forsøk. Legg merke til at dette er et personlig innlegg, som ikke representerer noen organisasjoner.

1.      Ansvar: Hvorfor er ALT vårt ansvar? Hvorfor er det ansvaret til de få som allerede bruker tiden sin på noe annet enn å tjene penger til seg selv, å engasjere seg i alle verdens problemer? Det er nå en gang slik at de fleste som kommer med disse «beskyldningene» ikke akkurat utmerker seg i menneskerettskamp rundt omkring. Det kommer veldig ofte fra sofakroken eller fra et komfortabelt kontor med air condition. Hvorfor er det ikke ansvaret til de som ikke allerede er aktive å stable på bena en Ship to Syria? Hvis det er så ille at vi ikke gjør det, hvorfor gjør ikke Med Israel for Fred det i samarbeid med FpU? Det ville jo vært fantastisk, og jeg er sikker på at vi kan hjelpe til med våre erfaringer. Dere ville hatt vår soleklare støtte. Stå opp og stå på!

2.      Verste: Hva er verdens verste konflikt? For det må vi jo bestemme her, når det er feil å jobbe med alle andre konflikter enn den ene som til en hver tid er verst. Er det Kongo eller Syria? I så fall må jo alle som jobber med alle andre konflikter slutte med det og konsentrere seg om Kongo, ellers beviser de jo at de ikke har rent mel i posen. Så ingen kan jobbe med NOMA-bekjemping, økonomisk urettferdighet, HIV/AIDS i Afrika, vannrensing i indiske landsbyer, støttetelefoner for voldtektsofre, jordskjelvofre på Haiti eller demokratikamp i Nord-Korea. Etter logikken til våre kritikere (og Dagbladet), er det alle disse menneskenes plikt å slippe det de har i hendene og jobbe med Kongo eller Syria (helt til det dukker opp noe annet som er enda verre).

3.      Politikk: Alle som jobber med solidaritetsarbeid blir konfrontert med dette spørsmålet fra tid til annen, og da helst fra de som vil at de skal slutte med det. Kunne ikke f.eks. Assad brukt det samme argumentet? «Hvorfor fokusere på oss, det er verre i Kongo? Hvorfor hater dere syrere? Er dere kjøpt av Amerikanerne siden dere ikke jobber med Kongo?» Kunne ikke Sørafrikanerne sagt det samme for noen år siden for å bli kvitt plagsomme anti-apartheid aktivister? Jeg er sikker på at det på diverse tidspunkter under den kampen var andre humanitære kriser som var verre i rene tall, så hvorfor fortsatte de sin hatkampanje mot Sør-Afrika? Hatet de hvite?
Brevdue med bildemateriale sendes ut fra Estelle rett før bording, 23. Oktober 2012.

4.      Tid: Israel/Palestina-organisasjonene er bygget opp gjennom 6 tiår, på begge sider. Det er derfor de er i stand til å gjennomføre prosjekter som Freedom Flotilla. Er det noen som tror at man kan stable på bena slike prosjekter på kort tid hver gang det dukker opp en ny (og kanskje verre) krise?

5.      Ansvar II: Vi har faktisk er større ansvar i Israel/Palestina-konflikten enn i de fleste andre. Våre vestlige regjeringer har støttet maktmisbrukeren i denne konflikten i mange år, og deres okkupasjon skjer under vår skygge. Dette gjelder ikke i samme grad i Syria og de fleste andre konflikter. Det er enkelt å kritisere andre, det er verre å løse sine egne feilgrep.

6.      Påvirkning: Freedom Flotilla er ikke først og fremst en direkte-humanitær aksjon, (selv om den er det også) Den er i hovedsak politisk selv om vi stadig blir omtalt som rent humanitært. Dette er noe vi har gjentatt til det kjedsommelige, og det har vært i all vår litteratur siden dag én. Det er slik vi kan øve innflytelse på konflikten, gjennom politisk arbeid. Har vi den samme effekten i Syria? Ville Assad latt seg politisk påvirke av at Estelle satt kursen mot Lathakia? Nei, så hvorfor skal vi gjøre det? Vi som organisasjoner anser oss å ha en større sjans for å gjøre faktiske påvirkninger på Israel/Palestina-konflikten.

7.      Glemmes: Skal enhver konflikt glemmes når det dukker opp en annen? Hva er da sjansen for å få utført noe som helst som tar lenger tid enn vårt felles ADD mediebilde krever?

8.      Størrelse: Israel/Palestina-konflikten handler om mer enn bare Israel og Palestina. Den er en hjørnestenskonflikt som står midt mellom mye antagonisme mellom to store sivilisasjoner. Vekten av konflikten undervurderes ofte ved utelatelsen av denne innsikten.

9.      Feil: At organisatorene bare jobber med Israel/Palestina er direkte feil. Det er veldig mange av hoved organisatorene som også jobber med andre situasjoner, som andre land i Midtøsten, Tahiti, arbeidsorganisasjoner i Asia, klimaspørsmål og lignende. Gjør for øvrig du som kritiserer oss det samme? Det faktum at dere ikke vet om det vil ikke si at det ikke skjer.

10.  Prioritering: La det være helt klart: Det finnes situasjoner som er verre enn Palestina. Men ettersom konflikten faktisk er 6 tiår gammel er mediagruppene, på begge sider, flinke til å tilrive seg oppmerksomhet. Men det faktum at andre situasjoner ikke får nok oppmerksomhet er rett og slett ikke vår feil. I stedet for å flytte fokusen fra Palestina til Syria, kanskje vi skulle flytte fokusen fra Paradise Hotel til Syria? Eller fra Sex and the City til Kongo? Eller fra Tippeligaen til vannmangel i Sub-Sahara Afrika? Take your pick.

11.  Gjentagelse: Les punkt 1 én gang til.