"Kjentmannssyndromet"...

(kommentar til http://www.dagbladet.no/2012/04/08/tema/reise/belgia/charleroi/urban_safari/21023921/)

...kaller jeg det, når folk insisterer på at alt er verst akkurat der de bor. Jeg kom på navnet på biltur i Portugal, hvor svigers syntes alt det forfalne var så sjarmis. Ting som i andre land er sjarmerende og påkaller lengtende sukk (en litt sliten løshund på et gatehjørne, en forfallen og støvete fortausresteurant med dårlig service, en smilende tigger i filler) er der vedkommende selv bor et bevis på samfunnets forfall og en glimrende anledning til å kjefte på noen. Der nede er det sjarme og autensitet, her er det forfall og bevis på myndigheters udugelighet. Og den flotte kirken i Mosel-dalen, du vet den rundt svingen der med de fine trærne, den fikk deg til å gispe i beundring. Den samme kirken står opptil flere steder nede i Oslo, du har bare ikke giddet å legge merke til den. Location, location, location.

Kanellos, den etter hvert så legendariske
opprørshunden i Athen. Men han hadde vel
vært sjarmis her hjemme også? 

Colosseum falt nemlig ikke sammen av seg selv; det ble plukket fra hverandre for å skaffe byggematerialer til andre ting. Det samme gjelder til en stor grad Angkor Vat i Kambodsja. Selv hadde jeg brylluppsmiddagen min i en sinnsykt vakker og unik trebygning ute og skogen som for noen år siden ble foreslått nedbrent som en brannøvelse for det lokale brannvesen. Alle var så vant til det huset. Ingen så det lenger.

Så Oslo er den styggeste byen i verden. Nei, Bergen. Nei vent, Trondheim. Brussel? London? Moskva? Uansett hvor du selv bor er det styggest hvis du bare vil det hardt nok. Og hvis du flytter til en ny by kan du på relativt kort tid bestemme deg for at den ved nærmere ettersyn er enda styggere. Helt til du flytter igjen. Selv har jeg sett styggere byer enn her jeg bor i Belgia, Hellas, Filippinene og Tyskland. Men jeg har også sett finere.

Og legg merke til at jo høyere folk klager på hvor ille alt er, jo mindre villig er de til å bidra til å gjøre noe med deg. Alt skal være skinnende blankt, og jeg skal aldri betale skatt. Og hvis det er noe feil, så skyldes det de som faktisk vil at vi skal betale skatt. Og det er høylytt kjeft når det er et hull i veien, samtidig som det er anklager om sabotasje av dem som person når veien innsnevres for reparasjon av nevnte hull. Kravet ser ut til å være at usynlige nisser, på frivillig basis må vite, skal krype ut av huller i asfalten og fikse ting. De skal aldri synes, aldri sperre av veien, og aldri koste noe.  Intellektuell dissonans, er det det det heter?