Kronikken finnes her: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/For-de-blir-dove-pa-begge-orene-6787139.html
På min egen avdeling er jeg den eneste med vestlig utseende, og vokterne lurer på hva i all verden jeg da gjør her. En av dem setter seg ved bordet vårt og ber meg om en prat.
«Hvorfor er du her?
Hvorfor gjør du dette? Er du muslim?» spør han. Jeg svarer at det er jeg ikke.
Vokteren
får et mistenksomt uttrykk i ansiktet. «Men hvorfor gjør du dette da?»
«Du vet
jo hvorfor vi gjør det,» forsøker jeg. «Du må da vite hva dere gjorde under
Gazakrigen, hvordan dere avsluttet krigen deres i Libanon, hvordan palestinerne
i Gaza har det? Du vet jo egentlig hvorfor?»
Han
svarer med et skuldertrekk og den vanlige replikken om at Israel har rett til å
forsvare seg. Jeg trekker frem de enorme forskjellene i dødstall og ødeleggelser
på palestinsk og israelsk side.
«350
barn ble drept under Gazakrigen. Forventer dere ikke at folk gjør motstand
etter noe sånt?» spør jeg.
Et nytt
skuldertrekk. «Jeg tror ikke på deg.»
«Så
hvorfor tror du egentlig vi gjør det vi gjør?»
«Fordi
vi er jøder.»
Samtalen
dreies inn på jødeutryddelsene under krigen, og jeg må jobbe for å overbevise ham om at jeg
i det hele tatt har hørt om dem. Jeg forteller om intervjuer jeg har sett med
norske jøder som overlevde leirene, om at jeg som liten lå våken om nettene og
tenkte på jødiske barn som ble satt i hundebur i konsentrasjonsleire i
Polen for å bli drept.
Vokteren
lar seg ikke overbevise. Hadde jeg visst noe om holocaust, eller sho’ah, som
det heter på hebraisk, ville jeg ikke mislikt jøder så sterkt, sier han.
«Hør, for folk i Norge spiller
det ingen rolle om dere er muslimer, jøder, buddhister, ateister, danske bryggeriarbeidere
eller belgiske kopimaskinselgere. Det er det dere gjør som betyr noe,»
kontrer jeg. Men mannen står på sitt.
«Og så Norge,» sier han, «som
virker som et så flott land. Jeg kjenner folk som har bodd der, og kunne tenkt
meg å flytte dit selv.»
«Men så gjør det, da!»
«Tror du det er noe lurt?»
«Hvorfor skulle ikke det være
lurt?»
«Jeg er jo jøde.»
«Men ingen bryr seg vel om det!» Samtalen gjør meg
sliten og oppgitt. Heldigvis blir vi avbrutt av en av de andre vokterne.
----------------------
Jeg sitter altså og mislykkes i å få mannen til å tro på meg når jeg sier at jeg er klar over hva Holocaust var og hvordan det foregikk. Absurd!
----------------------
Jeg sitter altså og mislykkes i å få mannen til å tro på meg når jeg sier at jeg er klar over hva Holocaust var og hvordan det foregikk. Absurd!
Jeg så en dokumentar, laget av en Israelsk jøde, som viste hvordan skolebarn i Israel lærer at jødehat er utbredt over hele verden. At jødeutryddelsen var noe nærmest hele Europa sto bak og at de ikke er trygge utenfor Israel. Videre at Israel forsvarer seg mot folk som vil jødene til livs. - Med en slik indoktrinering blir det vanskelig å forholde seg til omverdenen. Hvem som er ansvarlig for at de dyrker ett slikt verdenssyn vet jeg ikke. Heller ikke vems interesser de fremmer med et slikt syn. Et folk som tror de kjemper for sin egen overlevelse vil selvfølgelig være lite kompromissvillig og dertil troende til å gå langt i sin kamp. De vil jo også være døve for andres meninger. En slik verdensanskuelse vil jo gjøre fred nærmest utenkelig. Jeg kan ikke forstå i vems interesse det skulle være, at Israel aldri skal komme til fred og en slags forståelse med sine naboland.
SvarSlett
SvarSlettRegner med at det var "Defamation". En real tankevekker.
Link her: http://www.youtube.com/watch?v=TOUlJLrQ3sQ