onsdag 7. mars 2012

Kritikk og ukritikk om KONY 2012


KONY 2012-prosjektet har virkelig tatt av på veldig kort tid. I den anledning dukker det opp mye kritikk av prosjektet. Noe vel begrunnet og tankefullt. Mye av det er imidlertid instinktive og småsure oppgulp fra meget velbrukte sofakroker som kan passe under rubrikken ”det er enkelt å aldri gjøre noe feil; bare aldri gå ut av døra”. En entusiasme for å knuse entusiasme i den hensikt å fremstå som verdensvant, blassert og realistisk. Dette er jeg selv blitt utsatt for, så det irriterer meg nok til å kaste bort litt tid på å skrive om det.
På økonomien kommer det kritikk som sier at disse menneskene i Invisible Children (IC) beriker seg selv fordi de faktisk tar ut lønn. Dette kravet om å jobbe gratis hvis man jobber med humanitære spørsmål kommer som oftest fra folk som aldri har jobbet med noe humanitært selv. Nå er det altså sånn at hvis du bruker all din tid på en aksjon, så er du nesten nødt til å få penger derfra. Hvis ikke må vi kreve det samme av alle som jobber med humanitære problemer, må vi ikke? Som Redd Barna eller Norsk Folkehjelp. De ansatte der får jo også penger for å jobbe med slike ting, ikke sant? Vil det si at de bare gjør det for å berike seg selv? Nei. Skal vi kreve av andre yrkesgrupper at de jobber graits? Nei. Under her ligger at mange ofte bruker slike argumenter for å slippe å bidra. Vi har hørt det før; hvorfor gidde å gi, det funker jo ikke allikevel eller det havner bare i lomma på noen. Hadde det vært millioner de tok skulle jeg forstått det, men det er det altså langt fra. Og det finnes langt behageligere og mindre farlige måter å tjene disse summene på enn å løpe rundt i bushen i Uganda. En gjennomsnitts norsk arbeidsplass, for eksempel. Hvor mange er det som gjør en slik nytte og innsats for pengene de tjener? Det sies også at kun 31% av midlene blir brukt i Uganda, og at dette er feil bruk av midler. Vel, Invisible Children er altså ikke en ren nødhjelpsorganisasjon. De jobber med politisk påvirkning. Dette er to forskjellige måter å jobbe humanitært på. Og i en slik organisasjon er det helt naturlig at mer midler går til lobbyvirksomhet, pressemateriale og konferanse-hopping. Sammenlikningen med mange andre NGO`er blir derfor litt meningsløs. En politisk organisasjon kan i teorien gjøre sin jobb godt uten å sende noe som helst noe som helst sted.

Aktualitet er et mer seriøst bidrag til kritikken. Noen peker på at Kony og LRA som betydelig militær styrke faktisk er beseiret, at de har rømt Uganda og at problemet med bortføringer er veldig mye mindre enn det var da denne videoen ble laget. Og det er for så vidt riktig, men det adresserer ikke nødvendigheten av å få forbrytere av denne typen arrestert (som jo faktisk er det overordnede målet med aksjonen). Det handler ikke bare om å stanse en situasjon som er pågående, men å skape presedens for at ICC og andre internasjonale institusjoner har virkning, selv om noen setter spørsmålstegn ved om ICC har gjort det rette ved å kreve folk som Bashir og Kony utlevert.

Det pekes på at den Ugandiske hæren også har utført (og utfører) handlinger som strider med lov og moral, og at Museveni er en diktator. Og sånt skal man jo ikke kimse av. Men det skal vanskelig gjøres å finne en krigssituasjon hvor noen som helst part er uskyldsrene. Hvis det er et absolutt krav blir resultatet fort at man ikke kan gjøre noen ting noe sted. Nå vet ikke jeg til hvilken grad IC ”støtter” militæret. Det høres jo nesten ut som om de spytter penger inn, noe jeg ser på som veldig lite trolig. Uansett ser jeg ikke at man bør unnlate å kreve arrest for Kony fordi andre i området også gjør gale ting. Og det er selvfølgelig mye mer komplisert enn denne videoen gir inntrykk av. Men ingen tror da vel at man får en full geopolitisk analyse av en verdensdel av en 30 minutter lang engasjementsfilm? Det er heller ingen her som påstår at alle Ugandas problemer vil bli løst ved arrestasjon av Kony. Det er noe kritikerne ofte påstår at aktivistene påstår, uten at de faktisk gjør det. Alt dette er ingen grunn til å ikke rette oppmerksomhet mot problemet og kreve aksjon.

Poenget om at IC støtter militær intervensjon er alvorlig. Det er en lang og vanskelig debatt. Her har vi Irak på den ene siden og Rwanda på den andre, begge feil men på hver sin måte. I tillegg til at de bevæpnede her ofte er barn. Ingen enkle svar på dette. Det jeg vil kommentere om dette spørsmålet er de som mener at en militær innblanding utvilsomt vil eskalere til Amerikansk okkupasjon. Dette er en eventyrland-påstand. Sjansen for at noe vestlig land vil gå inn og okkupere noe som helst område i denne delen av Afrika er absolutt null. Det trenger heller ikke være et enten/eller-spørsmål om KONY 2012 er bra. Det kan være ja med reservasjoner, eller nei med reservasjoner. Svært få ting er svart/hvitt.

I bunn og grunn viser tonen i mye av kritikken at det er mye ren instinktiv nedrakking ute og går fra folk som bruker mye av sin tid på nett på akkurat det, og det er mange som kaster seg over en hver anledning til å unnskylde sin egen inaktivitet på denne måten. Det er så lett å kritisere folk som prøver å oppnå noe vanskelig. Man kan kalle dem naive, kritisere deres handlinger og sette seg godt tilbake og føle seg stor og klok. Og skulle så disse naive bare oppnå litt av sine mål så beviser jo det bare hvor klok og verdensvant og realistisk man har vært. Men bare fokusen som her er blitt rettet bort fra Paradise Hotel og ut i den videre verden er en seier, selv om ikke all informasjonen som er gitt er like utfyllende eller er pinlig nøyaktig.

Det blir sagt at man skal være forsiktig med hva man støtter. Javel, men man skal også være forsiktig med hva man kritiserer. Er det en mulighet for at all denne kritikken, i mine øyne gitt mest på halvdårlig grunnlag, kan stanse en folkeaksjon som krever arrest av en av verdens mest ettersøkte menn? Med støtte i ICC? I så fall bør man få en litt flau smak i munnen der man sitter stor og klok i sofakroken.

Et par eksempler på hva som foregår (eller rettere sagt har foregått). To meget bra, korte dokumentarer fra 2008 og 2007:

http://www.youtube.com/watch?v=uYURvl8WXFU&feature=relmfu

Og noen bilder (ikke pene):
http://www.myspace.com/acholinet/photos/6930628#%7B%22ImageId%22%3A6930605%7D

4 kommentarer:

  1. Evig enig i det du sier Espen. Synes dog at et problem med akkurat sånne sosiale medier farsotter er at de er akkurat det. Det blir "in" og ha sett filmen og tro noe forenklet om en situasjon i et land som er, som du sier, er veldig kompleks. Problemet er at det menes noe om dette helt til den neste grusomheten får Internett medvind. Jeg får inntrykk av fra det jeg ser i sosiale medier at dette blir et : "I care stamp" (i feil mening). Dette betyr ikke at det er viktig, men det krever noe av en å mene noe om tema bortsett fra å ha brukt tretti minutter av livet foran Ipaden.
    Thomas (UIO)

    SvarSlett
  2. Takk for et bra innlegg; her er det mye jeg er enig i. Likevel tror jeg det er viktig å ha en viss skeptisk ryggmargsrefleks til alle viktige saker man er borti. IC forsøker å overbevise oss med en velprodusert video som appellerer til følelser. Førsteinstinktet bør derfor være å finne ut mer om saken, og om IC. Det innebærer å lese om situasjonen i Uganda, om IC selv, for så å lese kritikker og motkritikker. Jeg forstår godt at de fleste ikke gidder, men hvordan kan de da være sikre på at de ikke blir lurt? Er man ikke litt naiv dersom man kjøper armbånd, t-skjorter og plakater i støtte etter å ha sett en halvtimes youtube-video?

    SvarSlett
  3. Ser hva du mener. Men det du nevner om førsteinstinktet er jo en seier i seg selv. Det er sjokkerende mange som ikke visste om denne mannen (og hele situasjonen) før de så denne videoen. Jeg har sett videoer fra disse folka i noen år nå, så jeg har visst hva de holdt på med. Og selv om noe av det er veldig Amerikansk følelsesmessig feelgood, så kan jeg ikke annet enn å respektere dem. Forenkling i en prosess som dette er forøvrig uunnåelig. Skal man ha full oversikt må man tilbringe noen år på Blindern og studere det, og det er ikke mulig. Det er dessverre sånn det må bli i de fleste forsøk på massebevegelser.

    SvarSlett
  4. han som har laget filmen har ikke tenkt på at kony ikke gadde vært i uganda på 6 år.......

    SvarSlett